Nesten hjemme!

Alle dere der ute – reis til Kirgisistan! Det knøttlille landet høyt i fjellene sør for Kazakhstan er som et lite paradis! Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente meg når jeg kom til Bishkek, men fy faen så sjokkert jeg ble når jeg kløv ut av bilen som kjørte meg til byen! Hotell koster ingenting, jeg betalte rundt 300 kroner per natt på et fint hotell midt i byen. Greit nok. Men maten! Det går ikke an å forklare med ord hvor god maten var der borte, og hvor lite den kosta! Når man kjører fra Almaty til Bishkek ser man store horder av hester og lam som hopper rundt på endeløse grønne enger. Sånn skal det være! Kjøttet smakte helt annerledes enn hva vi er vant med her hjemme. Hvert tygg var som en eksplosjon i munnen! 

Prisene var til å le seg i hjel av – den siste natten i Bishkek bestemte jeg meg for å gå all-out som det heter. Bestilte meg en flaske med vin og masse mat, inviterte folk fra baren over til bordet mitt og vi spiste alle sammen, mot kvelden bestilte jeg like gjerne en flaske vodka og masse snacks – vet dere hva regninga kom på? 200 kroner! To hundre norske kroner for en middag for fire personer med masse alkohol og dessert og hele pakka! Faen hva jeg vil tilbake til Kirgisistan. Jeg var oppe i fjellene og dro på en gåtur langs en isbre og greier før jeg kjøpte en billett til Istanbul, der jeg er for øyeblikket. Om to dager reiser jeg hjem til Norge – det skal bli deilig. Gleder meg til å sette meg ned og fordøye alle opplevelser jeg har hatt. Istanbul er en helt OK by, men selv om landet er sekulært får man servert bønnerop fem ganger om dagen. Sånt setter jeg ikke pris på, i hvert fall ikke når de roper høyt som bare det, fem om morgenen! Nei, skal bli godt å komme hjem.

Kazakhstan og stepper

Det er noe magisk med Kazakhstan, jeg liker virkelig dette landet. Menneskene er litt mer åpne enn i Russland, og man merker ganske fort at alle her er interesserte i filosofi og sånt. Når man titter ut av vinduet på toget og ser uendelige stepper, blir man nesten nødt til å tenke. Tenke på livet og sånt. Livet er jo som en steppe, det er flatt og kjedelig med mindre man gjør det beste ut av det. Man kan stirre ut av vinduet og bli lei av den kjedelige utsikten, eller så kan man bestille noen glass med vodka, finne noen nye kamerater å prate med og nyte tilværelsen. Valget er alltid der – den kjedelige utsikten forsvinner aldri. 

Det kjentes først som en evighet å ta seg til Almaty, men så fort jeg ble kjent med to lokale karer som prata litt engelsk, kjentes det som at tiden fløy av sted og halvtimen senere var jeg i Almaty. Denne byen liker jeg. Nå har jeg vært her i flere dager og kost meg som bare det. Menneskene er veldig interesserte i meg, damene er vakre (enda vakrere enn i Russland) og prisnivået er helt greit. Litt dyrt er det, men sånt får man tåle. Jeg skulle akkurat til å bestille meg flybillett hjem når jeg fikk et skikkelig godt tips – Kirgisistan er rett rundt hjørnet, og dit er det ingen som trenger visum! Der skal det visst være svinbillig også, og det går daglige fly til Istanbul, hvor det er lett å finne et fly hjem til Norge. Så i morgen skal jeg ta en taxi til Bishkek (det koster bare to hundre norske kroner!) for å titte på det bittelille fjellandet. Nå er jeg trøtt så her kobler jeg av. Neste oppdatering blir hjemmefra!

Visum, visum

Sorry at jeg ikke har holdt dere oppdatert, men det har vært noen helvetes dager for meg her ute. 

Når jeg skulle gå på toget til Almaty i Jekaterinburg, fikk jeg beskjed om at jeg behøvde et visum for å komme meg inn i Kazakhstan! Det hadde jeg faen ikke tenkt på i det hele tatt! Så da ble det ingen reise til Almaty, ikke den dagen. Verste av alt var at det ikke fantes noe konsulat eller lignende i Jekaterinburg, så jeg ble nødt til å ta toget til Omsk. Omsk er en industriby med skikkelig grå arkitektur og grå mennesker. 

Jeg tror ikke jeg så ett eneste smil på ansiktet til noen der borte. Til og med på konsulater, der jeg prøvde å være så snill som mulig og forklarte at jeg behøvde et visum til Kazakhstan så fort som mulig, fikk jeg bare ”money” som svar. Ja, alt kan kjøpes i Russland. Jeg fikk kvitte meg med en tusenlapp (kroner), så var visumet klart på et par timer. Det var dog ingen tog til Almaty derfra, så jeg fikk ta en buss til Astana, der jeg er nå. Astana er en sjelløs by. En kjedelig, dyr by med masse rare bygninger og flotte biler. Måtte betale nesten en tusenlapp for en natt på hotellet her jeg er, men i morgen skal jeg heldigvis dra videre til Almaty som jeg har hørt skal være fint. Ønsk meg lykke til nå da!