Desember er snart over

Julefeiringen er over, og det har vært en flott tid tilbrakt sammen med både familie og venner. Juleaften var vi hos foreldrene mine, og første juledag hjemme hos min søster.

Andre juledag ble det litt mer uhøytidelig med god mat og god drikke hjemme hos en kompis. vi var en venneflokk på 10 stykker som hadde en kjempeflott kveld sammen.

Pengene flyr jo denne måneden, på både julegaver og julemat. Ny dress måtte jeg også ha meg, og bilen trengte blandt annet vindusviskere for å bli skikkelig vinterklar :)

Nå er detbare to dager igjen av dette året, før vi begynner med blanke ark på et nytt og forhåpentligvis spennende år. Husk bare på å vente med å fyre av rakettene til klokken 24 på nyttårsaften, slik at dyrene ikke må lide mer enn nødvendig, det er nemlig mange som er svært redde denne kvelden/natten.

TAKK FOR DET GAMLE, OG GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!

Enda en reise!

Jaggu ble det ikke en helgetur nå i oktober også. Vi var tre kamerater som heiv oss på et bra tilbud, og tok en tredagerstur til Budapest!






 Absolutt også en by å anbefale. Litt fakta om Budapest får dere her:

Buapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum. Opprinnelig var Budapest to byer på hver side av Donau, Buda og Pest. De to byene ble slått sammen i 1873. Med sin historie og gamle arkitektur er byen et svært interessant reisemål. Byen har gjennomgått mye uroligheter gjennom tidene – ikke minst mot slutten av andre verdenskrig, da mer enn 80 % av bygningene ble mer eller mindre ødelagt under de langvarige kampene under slaget om Budapest.

En ting som man absolutt må få med seg når man er her, dvs dersom man er litt interessert i historie da, er Geller-høyden, parlamentsbygningen og Buda-slottet. Alt dette får du sett om du tar en slik Hop-på og hopp-av buss. Kjempegreit egentlig, og da får man til og med en båttur på Donau med i prisen :)


Og utelivet er det heller ikke så mye å klage på. Vi havnet på en Irsk pub som hadde levende musikk hver kveld, og der ble vi værende. Traff masse koselige folk fra hele Europa, og drakk masse god øl!
Nå har vi allerede begynt å planlegge neste storbyhelg, hvor enn vi da havner!

For en by!

Amsterdam var en fantastisk by, og skulle gjerne vært der mye lenger enn det jeg var nå, fra torsdag til søndag.

Byen er vakker, med masse å se og oppleve.Her er hotellet jeg bodde på. Ikke midt i sentrum, men i gåavstand til det meste.

Og da spesielt til Heineken museet!

Absolutt noe å få med seg når man er i Amsterdam Et must, vil jeg påstå. Og så kunne man lage sin egen Heineken flaske med navnet mitt på. Selvsagt gjorde jeg det :)

Ellers er det bare å velge å vrake hva du vil gjøre. Et stort utvalg av kafeer, restauranter, puber og hva du måtte ønske! Hit skal jeg absolutt tilbake til en dag!

Lenge siden sist

Nå er det en god stund siden jeg har blogget, dessverre. Mistet litt lysten, for å si det slik, men skal nå prøve å komme igang igjen.

Sommeren er over, og det er blitt høst. Hadde masse turister på hotellet i sommer, så det har vært ganske så travelt på jobb. Jeg er veldig glad jeg bare jobber der, og kan gå hjem når skiftet er ferdig :)
I kveld ble jeg sittende og kikke litt rundt på nett, og det er mye sprøtt å se :)

Jeg skulle gjerne sett "etter"-bildet, om denne personen virkelig begynte å kjøre slik som dette :)
Ellers blir det også litt reising denne måned, skal nemlig en liten tur til Amsterdam neste uke! Skal prøve å få lagt ut litt bilder mens jeg er der!

Heima!

Det var godt å komme hjem. De første dagene lå jeg bare og kulern helt på sofaen mens jeg tenkte tilbake på de fantastiske ukene jeg har tilbragt i gamle Sovjetunionen. Dette er en reise jeg vil anbefale til alle dere der ute. De på jobben så på meg som om jeg var gal når jeg fortalte om Tatarstan og Kirgisistan og sånt, men hva vet vel de? Typiske Sydenfolk, hele gjengen. Det er vanskelig å sette seg inn i rutinene igjen, må jeg si. Veldig vanskelig. Tror jeg stenger av her, fordi jeg må filosofere litt. Til dere der ute – ikke la livet flyte forbi! Kom dere ut i verden og nyt årene dere har på jordkloden!

Nesten hjemme!

Alle dere der ute – reis til Kirgisistan! Det knøttlille landet høyt i fjellene sør for Kazakhstan er som et lite paradis! Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente meg når jeg kom til Bishkek, men fy faen så sjokkert jeg ble når jeg kløv ut av bilen som kjørte meg til byen! Hotell koster ingenting, jeg betalte rundt 300 kroner per natt på et fint hotell midt i byen. Greit nok. Men maten! Det går ikke an å forklare med ord hvor god maten var der borte, og hvor lite den kosta! Når man kjører fra Almaty til Bishkek ser man store horder av hester og lam som hopper rundt på endeløse grønne enger. Sånn skal det være! Kjøttet smakte helt annerledes enn hva vi er vant med her hjemme. Hvert tygg var som en eksplosjon i munnen! 

Prisene var til å le seg i hjel av – den siste natten i Bishkek bestemte jeg meg for å gå all-out som det heter. Bestilte meg en flaske med vin og masse mat, inviterte folk fra baren over til bordet mitt og vi spiste alle sammen, mot kvelden bestilte jeg like gjerne en flaske vodka og masse snacks – vet dere hva regninga kom på? 200 kroner! To hundre norske kroner for en middag for fire personer med masse alkohol og dessert og hele pakka! Faen hva jeg vil tilbake til Kirgisistan. Jeg var oppe i fjellene og dro på en gåtur langs en isbre og greier før jeg kjøpte en billett til Istanbul, der jeg er for øyeblikket. Om to dager reiser jeg hjem til Norge – det skal bli deilig. Gleder meg til å sette meg ned og fordøye alle opplevelser jeg har hatt. Istanbul er en helt OK by, men selv om landet er sekulært får man servert bønnerop fem ganger om dagen. Sånt setter jeg ikke pris på, i hvert fall ikke når de roper høyt som bare det, fem om morgenen! Nei, skal bli godt å komme hjem.

Kazakhstan og stepper

Det er noe magisk med Kazakhstan, jeg liker virkelig dette landet. Menneskene er litt mer åpne enn i Russland, og man merker ganske fort at alle her er interesserte i filosofi og sånt. Når man titter ut av vinduet på toget og ser uendelige stepper, blir man nesten nødt til å tenke. Tenke på livet og sånt. Livet er jo som en steppe, det er flatt og kjedelig med mindre man gjør det beste ut av det. Man kan stirre ut av vinduet og bli lei av den kjedelige utsikten, eller så kan man bestille noen glass med vodka, finne noen nye kamerater å prate med og nyte tilværelsen. Valget er alltid der – den kjedelige utsikten forsvinner aldri. 

Det kjentes først som en evighet å ta seg til Almaty, men så fort jeg ble kjent med to lokale karer som prata litt engelsk, kjentes det som at tiden fløy av sted og halvtimen senere var jeg i Almaty. Denne byen liker jeg. Nå har jeg vært her i flere dager og kost meg som bare det. Menneskene er veldig interesserte i meg, damene er vakre (enda vakrere enn i Russland) og prisnivået er helt greit. Litt dyrt er det, men sånt får man tåle. Jeg skulle akkurat til å bestille meg flybillett hjem når jeg fikk et skikkelig godt tips – Kirgisistan er rett rundt hjørnet, og dit er det ingen som trenger visum! Der skal det visst være svinbillig også, og det går daglige fly til Istanbul, hvor det er lett å finne et fly hjem til Norge. Så i morgen skal jeg ta en taxi til Bishkek (det koster bare to hundre norske kroner!) for å titte på det bittelille fjellandet. Nå er jeg trøtt så her kobler jeg av. Neste oppdatering blir hjemmefra!

Visum, visum

Sorry at jeg ikke har holdt dere oppdatert, men det har vært noen helvetes dager for meg her ute. 

Når jeg skulle gå på toget til Almaty i Jekaterinburg, fikk jeg beskjed om at jeg behøvde et visum for å komme meg inn i Kazakhstan! Det hadde jeg faen ikke tenkt på i det hele tatt! Så da ble det ingen reise til Almaty, ikke den dagen. Verste av alt var at det ikke fantes noe konsulat eller lignende i Jekaterinburg, så jeg ble nødt til å ta toget til Omsk. Omsk er en industriby med skikkelig grå arkitektur og grå mennesker. 

Jeg tror ikke jeg så ett eneste smil på ansiktet til noen der borte. Til og med på konsulater, der jeg prøvde å være så snill som mulig og forklarte at jeg behøvde et visum til Kazakhstan så fort som mulig, fikk jeg bare ”money” som svar. Ja, alt kan kjøpes i Russland. Jeg fikk kvitte meg med en tusenlapp (kroner), så var visumet klart på et par timer. Det var dog ingen tog til Almaty derfra, så jeg fikk ta en buss til Astana, der jeg er nå. Astana er en sjelløs by. En kjedelig, dyr by med masse rare bygninger og flotte biler. Måtte betale nesten en tusenlapp for en natt på hotellet her jeg er, men i morgen skal jeg heldigvis dra videre til Almaty som jeg har hørt skal være fint. Ønsk meg lykke til nå da!

Sibir!

Trodde aldri jeg skulle få anledningen til å skrive dette, men jeg er i Sibir! Ja, midt i Russland med bjørner og greier! 

Etter St. Petersburg tok jeg toget til Moskva, men den drittbyen var det verste jeg noen gang har opplevd. En skikkelig drittby, fraråder alle som har tenkt seg dit – ikke dra! St. Petersburg var fantastisk, men Moskva er en typisk markeds by, millioner av mennesker som dytter og sloss og skriker og hoier uten å bry seg det minste om noen andre enn seg selv. Usj, gidder ikke skrive noe mer engang fordi jeg for frysninger av tanken på Moskva. Jeg hoppa på det første toget jeg kunne finne og stoppet innom Kazan før jeg dro videre til Jekaterinburg, der jeg er for øyeblikket. 

Kazan ligger i Tatarstan, et land som ligger inne i Russland. Har blitt kjent med en del folk på toget her (togene i Russland er som en badstue på skinner, alle prater med hverandre) og de forklarte meg at Russland består av mange land eller stater, akkurat som USA. Tatarstan er et av disse landene, og Kazan er hovedstaden. De har egen president og greier! Kazan var rent og vakkert, menneskene så ikke ut som russere i det hele tatt og det var en haug av moskeer der. Det skulle jeg ikke trodd om Russland. 

Hele reisen har vært en skikkelig åpenbaring, for å være ærlig. Får se å komme meg ut av Norge oftere! Nå er jeg i Jekaterinburg og en mann på toget forklarte meg i over en time hvordan man skal oppføre seg om man møter på en bjørn! Seriøst! Han sa at man ikke ser bjørner i gatene vanligvis, ihvertfall ikke i sentrum, men om man drar ut til forstedene kan man lett møte på de store dyrene. Tenk det! Håper jeg støter på en, det hadde vært noe å fortelle karene på jobben. Nå tenker jeg meg sørover og inn i Kazakhstan – alle jeg har møtt sa at Astana, den nye hovedstaden, er noe dritt. Så jeg tenker meg rett til Almaty, den gamle hovedstaden. Der skal det visst være mulig å stå på ski fra fjellet og rett ned til sentrum. Holder dere oppdatert!

Reisen er i gang!

Hallo der hjemme! 

Nå sitter jeg her i St. Petersburg og nyter meg en kopp kaffe før jeg skal hoppe på toget mot Moskva. Der blir jeg i et par dager og setter kursen mot Jekaterinburg. Derfra får jeg se an hvor jeg reiser, men tenker meg mot enden av Sibir før jeg svinner sørover og inn i Kazakhstan. St. Petersburg er fantastisk, vakkert og rent med masse snille mennesker. Det stikk motsatte av hva jeg hadde forventet av Russland, egentlig. Ble kjent med et svenskt par på båten som har vært her mange ganger, de mente at russerne fra St. Petersburg var helt annerledes enn de som bor ellers i landet. Så nå gleder jeg og gruer meg til å klyve av toget i Moskva! 

Prisene her er sinnssyke forresten, nesten som i Oslo! Og bilene, da. Fy faen, har ikke sett så mange stilige biler før! Virker som at hele byen er full av millionærer – tusenvis av Porscher, Bugattier, Mercedeser og Jaguarer flyter forbi dag inn og dag ut. Har til og med sett en Rolls Royce her, i Russland! Er i sjokktilstand enda, men er veldig glad for at jeg tok turen. Fordommene er knust og sprengt i fillebiter, for å si det mildt.

Russland er helt unikt

Joda, jeg fikk skaffet meg visum til slutt. Måtte juge til ambassaden og greier! De ville nemlig ikke gi meg visum først, fordi de mente at det var “mistenkelig” at jeg skulle ta den transsibirske akkurat nå under OL i Sochi. Er det mulig? Jeg kunne ikke brydd meg mindre om de jævle OL-greiene, vet jo at Norge vinner uansett. 

Reisebyrået jeg kontaktet sist sende meg likeså gjerne en bekreftelse på at jeg hadde booket hotell i to uker, det så skikkelig falskt ut men ambassaden tok den imot med glede. Russere er underlige mennesker, altså. Jeg lurer på om de er sånn i selve landet også? At jeg blir nødt til å forklare til alle og enhver at jeg ikke er en spion, at jeg ikke har tenkt til å kapre makten eller styre opp noen revolusjon i landet? Etter et par turer på ambassaden virker det sånn ihvertfall, tenk om vi skulle stoppet hver person som tok seg over grensa til Norge og stilt lignende spørsmål? “Hvor skal du? Hvorfor skal du til Norge? Hva skal du der? Har du noenting imot Kongen? Er du revolusjonær?” Fy faen hvor tåpelig det hadde vært. Russland sitter fast i tiden, virker det som. 

Men men, nå er det bare noen dager til jeg skal i vei, har kjøpt meg en god vinterjakke samme sted som sist og bestilt togbillett til Stockholm – der slenger jeg meg på båten og vinker far vel til Skandinavia. Så blir det et par dager i St. Petersburg før jeg setter ut mot Asia. Skal prøve å holde dere oppdatert, dere som faktisk følger med på denne bloggen. Tror dog neppe det er noen Wi-Fi på togene fra sovjettiden!

Russisk visum

Det er faen ikke lett å skaffe seg russiskvisum, altså. Jeg har snakket med ambassaden i to uker nå og til og med vært en tur i Oslo for å se dem i øynene, men fortsatt ikke fått visum. Problemet er visst at jeg ikke har noen mottagende part i Russland og ei heller noen hotellbokning. Nå har jeg sendt over bekreftelsen fra et russisk reisebyrå om at jeg har satt av billetter til den transsibirske jernbanen, så nå tror jeg alt skal gå i orden, men det er under to uker igjen til jeg reiser så begynner å bli stressa. Var forresten ute og jogga her om dagen når jeg så en elg igjen. Han sto og stirra på meg fra lang avstand når jeg stoppet opp. Så jeg skrek til ham at jeg skal til Russland og hilse på familien hans – og tro det eller ei, men det virker som han ble glad. Han gikk litt mot meg og lagde noen lyder før han snudde seg og stakk av. Lurer på om han forsto meg?

Transsibirske

Joda, det blir transsibirske jernbanen. Nå har jeg bestemt meg. Det er rimelig lett å komme seg fra Kazakhstan og hjem til Norge, så jeg tenker å sette meg på et tog i St. Petersburg og ta meg gjennom hele Sibir! Så vidt jeg har forstått kan man kjøpe en billett til en viss endestasjon og deretter gå av så ofte man vil på veien og ta neste tog i stedet. Jeg tror jeg vil gå av tre-fire ganger for å titte på snø og bjørner, men kan ikke miste altfor mye tid. Det kommer garantert til å bli kaos på jobben maksimalt en uke etter at jeg drar. Dermed har jeg ikke anledningen til å komme for sent tilbake. 

Første harrytur i 2014

Nå har jeg vært på min første harrytur i år. Svensker er så mye mer serviceinnstilt enn nordmenn at det er til å bli gal av. Her sitter vi i Norge med masse penger som vi ikke har gjort stort for å fortjene. Vi gjør ingenting og gidder så vidt å løfte på ræva når noen ber om hjelp eller når en kunde kommer inn på butikken. Sverige er helt annerledes. Jeg tror det er fordi de ikke har hatt så mye flaks som oss. De har ingen naturlige ressurser de kan selge, så de har oppfunnet masse og jobbet hardt i alle år. 

De har jo IKEA, Saab, Volvo, Ericsson, H&M, ja den listen kan bli veldig lang. De har jobbet hardt og er alltid villige til å hjelpe andre. De smiler og er ikke så selvgode som vi nordmenn har blitt. Blir jo flau når jeg går inn på en restaurant der det ikke jobber svensker. Servitørene gidder ikke komme bort, de tar ned bestillingen uten noen glede, de anbefaler ingenting. 

Svensker er det stikk motsatte – de gir deg nesten en stor klem så fort du kommer inn døra. De smiler og viser vei, hjelper deg med å velge og får stemningen opp med en gang! Om ikke nordmenn skjerper seg vil svensker jobbe seg vei innover i landet og okkupere oss innenfra. Ikke at det hadde vært så dumt!

Nytt år, nye muligheter

Yes, da var et nytt år i gang og jeg har masse ting å gjøre. Har klart meg rimelig fint uten bilen hittil, fordi skoene jeg kjøpte var så jævla bra. De er så gode at jeg noen ganger glemmer å ta de av når jeg kommer hjem – flaut å si det men sånn er det. Har jo ingen kone til å vaske opp etter meg heller, så det har blitt et par turer med moppen. Skoene er skikkelig gode i hvert fall! Det er Ecco som er merket, alle har sagt til meg at det er verdens beste sko men jeg trodde ikke på dem før nå! 

De skal selvsagt bli med meg på turen min også – sjefen har sagt at jeg må være borte fra jobb mellom 15 februar og 15 mars. Det var visst ikke nok, så jeg må ta meg en måneds ferie til i høst. Helst sinnesykt at man blir bedt om å ta ferie! Hva har dette landet kommet til, vi har jo blitt så bortskjemte! Nåja, jeg tenkte i hvert fall å ta den båten til St. Petersburg som jeg nevnte og reise videre derfra østover. Når det begynner å nærme seg 15 mars setter jeg meg på første fly og reiser hjemover. Det blir nok bra, så får jeg opplevd litt av verden utenfor Skandinavia.